et var engang en mester som var den dyktigste håndverkeren i hele riket. Han kunne lage alt av tre og metall, og folk kom langveisfra for å få ham til å reparere eller lage nye ting. Men han hadde bare én datter, og hun het Ingrid.
Ingrid var ikke bare vakker, men også den klokeste jenta i bygda. Hun hadde lært seg alle farens kunster og kunne gjøre arbeid som var like godt som hans - noen sa til og med bedre.
Den vanskelige oppgaven
En dag kom det en kongelig budbringer til mesterens verksted. Kongen hadde hørt om mesterens dyktighet og ville gi ham en oppgave som ingen andre hadde klart å løse.
"Kongen trenger en nøkkel som kan låse opp alle slott, men som bare han kan bruke," sa budbringeren. "Mange mestere har prøvd, men ingen har lyktes. Klarer du det, får du stor belønning. Mislykkes du, blir du landsforvist."
Mesteren ble bleik da han hørte dette. Han hadde aldri hørt om en slik nøkkel, og visste ikke hvor han skulle begynne.
Datterens råd
Den kvelden satt mesteren hjemme og grublet over den umulige oppgaven. Ingrid så hvor bekymret han var.
"Far," sa hun, "fortell meg hva som plager deg."
Først ville ikke mesteren fortelle henne det, for han syntes ikke det var snakk for ei ung jente. Men til slutt fortalte han om kongens oppgave.
Ingrid tenkte lenge. "Far," sa hun omsider, "jeg tror jeg vet hvordan vi kan løse dette. Men vi må arbeide sammen."
Den kloke løsningen
Ingrid forklarte faren sin plan. De skulle ikke lage en vanlig nøkkel, men en magisk ring med en liten hemmelighet inni. Ringen skulle passe rundt kongens finger, og bare når hans puls slo i ringen på riktig måte, skulle nøkkelen fungere.
"Men hvordan skal vi få til det?" spurte mesteren.
"Vi lager først en vanlig nøkkel," sa Ingrid. "Så lager vi en ring som kan justere nøkkelens form avhengig av pulsen til den som bærer den. Bare kongens unike puls vil gjøre at nøkkelen får riktig form til å åpne låsene."
Arbeidet begynner
Far og datter arbeidet dag og natt. Mesteren brukte all sin kunnskap om metall og mekanikk, mens Ingrid kom med nye ideer og løsninger på problemer som dukket opp.
De laget små, fine hjul og fjærer som var så små at de knapt kunne sees. Ingrid tegnet opp plantegninger og beregnninger som var så avanserte at selv faren ble imponert.
Prøvingene
Da ringen var ferdig, måtte de teste den. Ingrid hadde laget en lås som var ekstra vanskelig å åpne, med alle slags hemmeligheter og feller.
Først prøvde mesteren ringen. Nøkkelen endret form, men ikke riktig nok til å åpne låsen. Så prøvde Ingrid, men heller ikke hennes puls var riktig.
"Vi trenger å teste den på kongen selv," sa Ingrid. "Men da må vi være helt sikre på at den fungerer."
Finjusteringen
De arbeidet flere dager til med å justere mekanismen. Ingrid fant ut hvordan de kunne lage ringen følsom for selv de minste forandringer i pulsen. Til slutt var de tilfreds med arbeidet.
Men mesteren var fremdeles bekymret. "Hva om det ikke fungerer for kongen heller?" spurte han.
"Da får vi finne på noe annet," sa Ingrid modig. "Men jeg tror denne planen vil lykkes."
Presentasjonen
Dagen kom da de skulle presentere sin løsning for kongen. Hele hoffet var samlet for å se om den nye mesteren ville lykkes der andre hadde mislyktes.
Kongen studerte ringen og nøkkelen skeptisk. "Dette ser ut som en vanlig ring," sa han. "Hvordan skal den kunne låse opp alle slott?"
"Deres majestets må prøve den," sa mesteren og bøyde dypt.
Mirakelet
Kongen satte ringen på fingeren, og øyeblikkelig begynte nøkkelen å endre form. De små hjulene og fjærene inne i ringen justerte seg etter kongens unike puls, og nøkkelen tok en helt ny form.
Kongen gikk bort til den vanskeligste låsen i slottet - en gammel lås som ikke hadde vært åpnet på hundre år. Han satte nøkkelen i og dreide.
Klikk! Låsen sprang opp som om det ikke var noe i veien.
Belønningen
Kongen var så imponert at han ikke visste hva han skulle si. Han prøvde ringen på flere låser, og alle åpnet seg for den magiske nøkkelen.
"Du er virkelig en mester blant mestere," sa kongen. "Som lovet skal du få stor belønning." Han ga mesteren en pose med gull og tilbød ham en stilling som kongelig hofsmed.
Men mesteren takket nei til stillingen. "Jeg trives best hjemme i verkstedet mitt," sa han.
Sannheten kommer fram
Etter at de hadde kommet hjem, fortalte mesteren hele sannheten til sin datter.
"Ingrid," sa han, "det var dine ideer og din kunnskap som løste denne oppgaven. Du fortjener æren like mye som meg."
Men Ingrid bare smilte. "Far, vi arbeidet sammen. Det beste arbeidet kommer alltid fra at folk hjelper hverandre."
Hennes egen vei
Fra den dagen av begynte folk å snakke om mesterens kloke datter. Mange kom for å få henne til å løse vanskelige problemer, og hun hjalp alltid alle som kom til henne.
Da hun ble eldre, åpnet hun sitt eget verksted ved siden av farens. Folk sa at hun var ikke bare den dyktigste håndverkeren, men også den klokeste problemløseren i hele riket.
Arven
Senere i livet lærte Ingrid opp både sønner og døtre i håndverkskunst. Hun sa alltid til dem: "Dyktighet kommer ikke bare fra hendene, men også fra hodet og hjertet. Og det viktigste av alt er å hjelpe andre."
Ingrid levde et langt og lykkelig liv, og ble husket som den kvinna som viste at klokskap og dyktighet kunne finnes i alle, uansett hvem de var.
Slutten
I dag forteller folk fremdeles historien om mestermø som løste kongens umulige gåte. Historien lærer oss at de beste løsningene ofte kommer når flere personer samarbeider, og at klokskap er like viktig som dyktighet i ethvert arbeid.
Og noen sier at hvis man leter godt, kan man fremdeles finne verkstedet der Ingrid arbeidet, og at ekkoet av hammerslag fremdeles kan høres der om kvelden når vinden blåser rett.