Ordliste - Gamle ord i norske eventyr

A

akkordere: Å akkordere er å forhandle og kjekle fram og tilbake om noe.
alen: En alen var et gammelt lengdemål på litt over en halv meter, fra albuen til fingertuppene.
allfarvei: Allfarveien er hovedveien der alle folk ferdes.
allmue: Allmuen er vanlige folk, og en kirkealmue er alle menneskene som er samlet i kirka.
amtmann: Amtmannen var den øverste embetsmannen i et amt, det vi i dag kaller et fylke.
ank: En uro eller engstelse for at noe galt skal skje.
aparte: Aparte betyr uvanlig eller merkelig.
arming: En arming er en stakkar.
armod: Armod er stor fattigdom, å nesten ikke eie noen ting.
arne: En arne er ildstedet i et hus, altså peisen.
avindsyk: Avindsyk er et gammelt ord for misunnelig.
avl: Avlen er ildstedet i smia der smeden varmer jernet.

B

bakhon: Bakhon er det ytterste bordet som sages av en tømmerstokk, rundt på den ene siden.
bakstefjøl: Ei bakstefjøl er ei stor fjøl til å kna og kjevle ut deig på.
banjerdekk: Det nedre dekket på et krigsskip, der mannskapet holdt til.
banketre: En treklubbe til å banke klesvasken med.
bar: Bar er kvister fra gran og andre nåletrær, med nålene på.
barsel: Barsel var festen som ble holdt når et barn var født eller skulle døpes.
barselseng: Å ligge i barselseng vil si å ligge til sengs for å føde et barn.
beinvei: En beinvei er en snarvei.
bek: Bek er et svart, seigt og klissete stoff som lages av tjære.
belg: Belgen er hele skinnet til et dyr, dratt av i ett stykke.
benrangel: Skjelettet av et dødt menneske eller dyr.
benvei: En benvei er en snarvei.
berghammer: En berghammer er en bratt bergknaus.
bergtatt: I folketroa: lokket inn i berget av de underjordiske.
beslå: Å rulle seilet sammen og surre det fast til bommen eller råa.
bete: En bit eller munnfull mat.
bevergjel: Et sterktluktende stoff fra beveren som før ble tørket og brukt som medisin.
bie: Å bie betyr å vente, så «bi litt» betyr «vent litt».
biksel: Et biksel, også skrevet bissel, er hodelaget med bitt som en styrer hesten med.
binne: Ei binne er en bjørnemor, en hunnbjørn.
bissel: Hodelaget med munnbitt som brukes til å styre en hest.
blakk: Blakk er en lys gulgrå farge på hester.
blei: Kile av tre eller jern som slås inn i en sprekk for å kløyve tømmerstokker.
blunde: Å blunde er å lukke øynene.
blåne: Å blåne er å se blå ut i det fjerne, slik fjell gjør langt borte.
bog: Skulderstykket på et slaktedyr, en spekebog er saltet og tørket.
bolk: En bolk er en skillevegg, i eventyret veggen mellom hestebåsene i stallen.
borg: Å ta på borg vil si å handle nå og betale seinere.
borgstue: Borgstua var rommet der tjenestefolkene på en storgård holdt til.
borket: Borket er en gulblek hestefarge.
boss: Boss er smått avfall av høy og halm.
breste: Å varme melk så den skiller seg, slik at det blir en enkel ost.
brevsynt: Den som er brevsynt, kan lese.
briske: Å gjøre seg viktig og vise seg fram.
briske seg: Å briske seg er å gjøre seg viktig.
brok: Brok er et gammelt ord for bukse.
brottsjø: En høy bølge som bryter og er farlig for båter.
bryggekar: Et bryggekar er et stort kar som ble brukt når en brygget øl.
bryne: Å bryne en kniv er å slipe den skarp.
bråte: En bråte er en jordflekk som er ryddet og brent for å dyrke noe der, så en nepebråte er full av neper.
budeie: Budeia var kvinnen som stelte og melket dyra på gården eller setra.
buføre: Å buføre er å flytte med folk og dyr mellom garden og setra, og følget kalles ei buferd.
bunding: En bunding er et strikketøy.
buskap: Buskapen er alle husdyra på en gård.
bust: Bust er de stive, stride hårene på en gris.
bustreip: Et tau tvunnet av bust, stive hår fra gris.
buttel: En buttel er et gammelt ord for flaske.
byggkorn: Korn av kornslaget bygg, som brukes til mel og grøt.
bytting: En bytting er et barn folk trodde de underjordiske hadde lagt igjen i bytte for et menneskebarn.
bøling: En bøling er alle kyrne og dyra på en gård, en buskap.
bør: Så mye som en person klarer å bære på én gang, og på sjøen god vind til å seile med.
børse: Et gammelt ord for gevær.

D

daler: En daler var en gammel norsk sølvmynt som ble brukt før kronen kom i 1875.
dorge: Å fiske med et snøre som slepes etter båten mens den er i fart.
dott: En dott er en tafatt person uten egen vilje.
dragedukke: En dragedukke var et vesen folk trodde dro penger og lykke til huset der det bodde.
dragkiste: En stor kommode med skuffer.
draug: Et sjøspøkelse i folketroa, gjenferdet av en som druknet på havet, og skriket hans varslet ulykke.
dreng: En tjenestegutt, en kokkedreng hjalp til på kjøkkenet.
drengestue: Rommet eller huset der tjenestefolkene på en gård bodde.
dugurd: Dugurd var et måltid på formiddagen, mellom frokost og middag.
dukat: En gammel mynt av gull.
dvale: Dvale er dyp søvn, så en dvaledrikk får den som drikker til å sove tungt.
dødning: En dødning er en død som viser seg for de levende.
døl: En døl er en person fra en dalbygd, for eksempel Gudbrandsdalen.
dølge: Å dølge noe er å holde det skjult.
dørhelle: Dørhella er steinhella foran inngangsdøra.
døye: Å døye noe er å tåle det eller holde det ut.
dåne: Å dåne er å besvime.

E

eftasverd: Eftasverd er et gammelt ord for måltidet om ettermiddagen.
egg: Eggen er den skarpe kanten på en øks eller kniv.
eie: «Åtte» er gammel fortid av å eie, så «de åtte jordveien» betyr at de eide jorda si.
eiter: Eiter er gift, slik som fra orm og maur.
emne: Et emne er klumpen med råstoff, for eksempel deig, som noe skal lages av.
ertekål: Ertekål er en enkel, gammeldags rett kokt på erter.
ese: Å ese er å heve seg og bli større, slik deig gjør.
esle: Å esle er å sette av noe til noen, å ha det tiltenkt dem.

F

fadder: En fadder er en voksen som er vitne når et barn døpes.
fagnad: Fagnad betyr glede og fest.
fagnamann: En fagnamann er en hedersmann, en riktig bra kar.
fal: Et fal er hullet eller røret på et redskap der skaftet settes inn, for eksempel på en øks.
fant: En fattig omstreifer som vandret fra gård til gård.
fantekjerring: Ei fantekjerring var ei kvinne som vandret omkring uten fast hjem.
fanteri: Fanteri er lureri eller ugagn.
fantestykke: Et fantestykke er en slem strek eller et skøyeraktig pek.
fast i fisken: Den som er fast i fisken, er fast og sterk i kroppen.
fastende: Å være fastende er å ikke ha spist noe ennå.
fausk: Fausk er morken, tørr ved som lett smuldrer opp.
favn: Et gammelt mål, så langt som en voksen rekker mellom utstrakte armer, og ved stables i favner.
feig: I gamle dager betydde feig at en snart skulle dø, ikke at en var redd.
ferdesmann: En ferdesmann er en mann som er ute og reiser.
ferm: Ferm betyr flink og arbeidsom.
festerøl: En fest for å feire at to har lovet hverandre å gifte seg.
finkel: Finkel er dårlig, urent brennevin.
finkenett: En kasse langs rekka på gamle krigsskip der sjøfolkene la køyene sine om dagen.
finn: Finn er et gammelt ord som før ble brukt om samer, og i eventyret er finnen en jeger.
finnmudd: En finnmudd er en pels av reinskinn med hårene ut, sydd slik samene lagde dem.
finnmut: En finnmut er en pels av reinskinn.
firskilling: En gammel mynt som var verdt fire skilling.
fjel: Ei tynn treplate eller et bord.
fjerding: En fjerding er en fjerdedel, oftest en firedels mil, altså snaut tre kilometer.
fjerdingvei: En fjerdingvei er en fjerdedels gammel mil, snaue tre kilometer.
fjetre: Å bli fjetret er å bli trollbundet så en ikke klarer å røre seg.
flabb: Flabben er munnen eller kjeften på et dyr.
fli: Å fli noen er å stelle dem og gjøre dem fine.
fole: Et gammelt ord for føll, en ung hest.
forat: Forat er en gammel måte å skrive «for at» på.
forete seg: Å forete seg er å spise så mye at en blir dårlig.
forgjort: Forgjort betyr forhekset.
forgå: Å forgå er å gå under og bli helt borte.
forlike: Å forlikes betyr å bli enige og venner igjen.
forlikt: Å være godt forlikt betyr å være enige og gode venner.
forslå: Å forslå er å monne, altså være nok.
forsmå: Å forsmå noe er å si nei takk til det.
forviten: Forviten betyr nysgjerrig.
framslenging: En gutt eller jente som er nesten voksen.
frende: Et gammelt ord for slektning.
fri: Å fri er å spørre en annen om å gifte seg med deg.
fropreken: Fropreken er en gudstjeneste grytidlig om morgenen.
ful: Ful betyr lur og slu.
fullskap: Det å ha drukket seg full.
fus: Ivrig etter å få noe.
fut: Futen var embetsmannen som krevde inn skatt og holdt orden for kongen.
fyrstål: Et stykke stål til å slå gnister med når en skulle gjøre opp ild.
fysen: Fysen betyr lysten på noe godt.
fælen: Å være fælen er å være redd og skremt.
føderåd: Føderåd var avtalen om at den som overtok gården, skulle gi den gamle eieren mat og hus livet ut.
følldiger: Om ei hoppe som venter føll.
førstning: Førstningen er begynnelsen.

G

gakk: Gakk er en gammel måte å si «gå» på.
galge: En galge var stillaset dødsdømte forbrytere ble hengt i, og galgebakken var stedet der den sto.
galte: En galte er en hanngris.
gamme: En gamme er en liten hytte bygd av torv og jord.
gamp: En stor, tung hest.
gardimellom: Fra gård til gård.
gasse: En gasse er en hanngås.
gast: En gast er et skrømt eller spøkelse.
gauk: Gauk er et annet navn på fuglen gjøk.
geip: En geip er en grimase med munnen, og å dra på geipen er å lage en sur mine.
gild: Et gammelt ord for fin, flott eller staselig.
gjestebud: Et gjestebud er et stort selskap med mange gjester.
gjestgiver: En som tok imot reisende og ga dem mat og seng mot betaling.
gjev: Gjev betyr fin og høyt ansett.
gjure: Å gjure er å binde lasset godt fast med reip.
gjæte: Gammel skrivemåte for å gjete, altså passe på dyr.
gjøgris: En gjøgris er en gris som blir fetet opp til slakt.
gjøkalv: En gjøkalv er en kalv som blir fôret ekstra godt for å bli feit.
gjøne: Å erte eller drive ap med noen.
gjøsti: En gjøsti er en binge der griser og andre dyr ble fetet opp til slakt.
glas: Glas er et gammelt ord for vindu.
glo: Glo er kullbiter som fortsatt gløder etter at flammene har brent ned.
glunt: Dialektord for gutt.
gnelle: Å gnelle er å lage en høy og skarp lyd, så «det gnall» betyr at det hvinte.
godtruen: Godtruen betyr godtroende, en som er lett å lure.
grann: Et grann er en bitte liten smule.
granne: En granne er en nabo.
grant: Grant betyr fint og klart, for eksempel om en stemme.
graut: Graut er et gammelt ord for grøt.
gravøl: Gravøl er samlingen med mat og drikke som ble holdt etter en begravelse.
grev: Et redskap til å hakke og grave med.
grime: Et enkelt hodelag av tau eller lær til å leie hesten med.
groe: Groen er det nye gresset som spirer om våren.
grom: Grom betyr flott, gjev og storartet.
grue: Et åpent ildsted inne i huset.
grynsodd: Kjøttsuppe med gryn i.
gråbein: Et gammelt navn på ulven, brukt av folk som ikke torde si «ulv» rett ut.
gylte: Ei gylte er ei ung purke, altså en hunngris.

H

ham: En ham er et skinn eller en skikkelse en kan skifte, og en trollham gjør en til troll.
hamp: Hamp er en plante med sterke fibrer som folk laget tau og tøy av.
hams: Hams er hylsteret av blader som sitter rundt nøtter.
harm: Harm betyr sint.
haugebasse: En haugebasse er et troll som bor inne i en haug.
haugfolk: Haugfolk er de underjordiske i folketroen, usynlige folk som bodde i hauger og berg.
haugkjerring: Ei haugkjerring er ei trollkjerring som bor inne i en haug.
hauke: Å hauke er å rope høyt og huie.
havgule: Havgula er vinden som blåser inn fra havet på varme sommerdager.
havmann: Et vette fra folketroen som bor i vannet, formet som en mann.
helle: En stor, flat stein.
hellefisk: Hellefisk er et gammelt navn på kveite, en stor flatfisk.
helsebot: Helsebot er noe som gjør en syk person frisk igjen.
herdeblad: Et gammelt ord for skulderblad.
herk: Skrap, ting som ikke er verdt noe.
hesje: Ei hesje er et stativ av staur der høy eller løv henges opp for å tørke.
hesjestang: En stang til en hesje, stativet der høyet henges opp for å tørke.
hespetre: Et redskap til å vinde garn opp på.
hinannen: Et gammelt ord for hverandre.
hipe: Å hipe er å vente og lengte etter noe.
hjell: En bred hylle eller et halvloft oppunder taket, også et stillas til å tørke fisk på.
hjemmegifte: Hjemmegifte er medgift, det en brud får med seg hjemmefra.
hodegjerde: Hodegjerdet er den enden av senga der hodet ligger.
holk: En holk er et rundt trekar, her ei bøtte med smør.
holt: Et holt er en liten klynge med trær, et lite skogholt.
hosebånd: Hoser er strømper, og et hosebånd holder strømpene oppe.
hug: Å ha hug til noe er å ha lyst på det, og å komme i hug er å huske det.
huga: Å ha lyst på noe, slik at «hoga him» betyr å lengte hjem.
huldrin: Rar og innesluttet etter å ha møtt huldra eller vært inne hos de underjordiske.
humlebol: Et humlebol er bolet der humlene bor, med honning i.
humlekoll: En humlekoll er blomsten på humleplanten, som gir smak til øl.
hundevakt: Nattevakta på et skip fra midnatt til klokka fire.
husbond: Husbonden er gårdens herre, den tjenestefolket arbeider for.
huskestue: Huskestue er leven og vilt styr.
husmann: En husmann var en mann som leide et lite jordstykke av en bonde og måtte arbeide for ham.
husmannskone: En husmannskone var gift med en husmann, en som leide en liten plass under en større gård.
husvill: Den som er husvill, har ikke noe sted å bo.
hvelve: Å velte noe over noe annet som et lokk.
hytte: Å hytte er å true med knyttneven.
hyv: Å ta hyven er å rømme i full fart.
hø: Ei hø er et høyt og avrundet fjell, derfor heter mange fjelltopper noe med -hø.
høgstnattes: Høgstnattes betyr midt på natta.
høker: En høker var en småhandler som solgte dagligvarer i byen.
høl: En høl er en dyp, stille kulp i elva.
høve: Et høve er en anledning eller mulighet.
høvelig: Høvelig betyr passende, noe som passer bra.
høybør: En bunt høy så stor som en greier å bære på ryggen.
høymeis: En høymeis er en stor kurv til å bære høy i.
høysåte: En liten, rund haug av høy ute på enga.
håndkvern: Ei håndkvern er ei lita kvern en drar rundt med hånda for å male korn til mel.
håndtein: En pinne med en tung skive på som en spant tråd med før rokken fantes.

I

ildstål: Et stykke stål til å slå gnister med når en skulle tenne ild.

J

jamdøgn: Et jamdøgn er et helt døgn, 24 timer i strekk.
jamgod: Jamgod betyr like god.
jekt: Ei jekt var en seilbåt med råseil som fraktet varer langs norskekysten i gamle dager.
jonsok: Sankthans, midtsommerdagen 24. juni.
jordvei: Jordveien er den dyrkede jorda som hører til en gård.
jungmann: En ung sjømann med grad mellom dekksgutt og lettmatros.
jutul: Et stort troll som bor i berget, det samme som en jotun eller rise.

K

kagge: En kagge er en liten tønne til drikkevarer.
kakse: En kakse er en rik og mektig mann, gjerne en storbonde.
kall: Kall er et gammelt ord for en eldre mann.
kallsbrev: Et kallsbrev er brevet som viser at en prest har fått et embete.
kalmukk: Et tykt og loddent tøystoff som varme klær ble laget av.
kammerduk: Et tett og veldig fint tøy av lin eller bomull.
kammers: Et kammers er et lite rom i huset.
kamp: En kamp er en rund bergknaus eller fjellkoll.
kampestein: En kampestein er en stor og tung gråstein.
kappete: Å konkurrere om hvem som kan spise mest.
karde: Et redskap med små pigger som en grer ull med før den spinnes.
karjol: En karjol er en lett hestevogn med to hjul.
kart: Et bær eller en frukt som ikke er moden ennå.
kaue: Å kaue er å rope høyt for å lokke på dyr eller kalle på folk i fjellet.
kaut: Kaut betyr kry og overmodig.
kavle: En kavle er en rund trestokk, så en bjørkekavle er en tykk kjepp av bjørk.
keik: Keik betyr rak i ryggen og kry.
keive: Venstrehånda.
kje: Et kje er en geiteunge.
kjerne: Å kjerne er å røre fløte til smør, og kjerna er beholderen det skjer i.
kjerr: Et kjerr er et kratt med tett småskog.
kjerv: Et kjerv er en bunt, her bunter av løvgreiner til dyrefôr.
kjette: Ei kjette er en hunnkatt.
kjøkemester: Kjøkemesteren styrer maten og skikkene i et bryllup eller gjestebud.
kjørel: Et kjørel er et gammelt ord for kar eller beholder til mat og melk.
klave: En klave er en bøyle av tre rundt halsen på kua, som hun ble bundet fast med.
klegg: En klegg er en stor flue som stikker og suger blod.
klein: Å være klein er å være syk og dårlig.
kling: Kling er lefse eller flatbrød smurt med smør.
klokker: En klokker var prestens medhjelper i kirken.
klopp: Ei klopp er en liten bru av stokker over en bekk eller ei myr.
klunger: Klunger er tornete villrosekratt.
klyve: Å klyve er å klatre.
kløvhest: En kløvhest bærer lasten i kløv på ryggen i stedet for å trekke vogn.
kniks: Et kniks er en liten neiing for å hilse pent.
knipen: Gjerrig, påholden med penger.
kobbe: Et annet ord for sel.
kobbel: Et kobbel er reima eller lenka som jakthunder leies i.
kol: Kol er et gammelt ord for kull, som smeden fyrer med i smia.
kolle: En kolle er en lav trebolle uten hank, mest brukt til melk.
kope: Å glane eller stirre nysgjerrig på noe.
korp: Korp er et gammelt navn på ravnen.
kortleik: En kortleik er en kortstokk.
korvett: Et mellomstort krigsskip med seil.
kove: En kove er et lite kammers ved siden av stua.
kram: Kram er småvarene en reisende handelsmann solgte.
krambod: En krambod er et gammelt ord for butikk.
kramkiste: Ei kramkiste var kista kremmeren bar varene sine i.
kremmer: En kremmer er en kjøpmann som reiste rundt og solgte varer.
krim: Krim er et gammelt ord for forkjølelse.
kufte: Ei kufte er en jakke, i eventyret pelsen til frieren.
kullmile: En kullmile er en stor stabel ved som brennes langsomt for å lage trekull.
kvamne: Å kvamne er å nesten miste pusten, for eksempel av varme.
kvannerot: Kvannerot er roten av fjellplanten kvann, som folk før tygde og brukte som medisin.
kvare: Å kvare seg er å slå seg til ro for natta.
kvartel: En liten tønne som rommer en firedel av en vanlig tønne.
kveldsverd: Kveldsverd er kveldsmat, dagens siste måltid.
kvern: En liten mølle som maler korn til mel.
kvernkall: Kvernkallen er vasshjulet som driver kvernsteinen rundt.
kvernknurr: Kvernknurren er et vette folk trodde holdt til i kverna og kunne stanse den.
kvikne: Å kvikne er å våkne til live igjen.
kyse: En kyse er en gammeldags hodeplagg for kvinner, bundet under haken.
kyte: Å kyte er å skryte.

L

laft: Laft er hjørnet i et tømmerhus der stokkene er felt sammen.
lakke: Å lakke er å gå eller rusle av sted.
landskyld: Årlig avgift en leilending betalte til den som eide gården, ofte i varer som smør, korn eller fisk.
langeleik: En langeleik er et gammelt norsk strengeinstrument med lang, smal kasse.
lauge: Å lauge seg er å bade og vaske seg.
leddik: Et lite, avdelt rom inni en kiste, til småting.
lee: Å røre eller flytte litt på noe.
leite: Et leite er et tidspunkt, «ved dette leite» betyr «på denne tiden».
lens: Tom for vann, en pumper båten lens.
lense: En lense er en rad med sammenlenkede tømmerstokker som flyter i vannet.
lensmann: Den som var politi på bygda før i tida.
lerke: En flat flaske til brennevin som får plass i lomma.
lest: Treformen skomakeren lager sko rundt, og også et gammelt mål for en stor last, mange tønner på en gang.
let: Let betyr farge, «hva lett har kufta» spør hvilken farge pelsen har.
likere: Likere betyr bedre, så «en likere levemåte» er et bedre liv.
likstrå: Å ligge på likstrå vil si å være lagt ut som død fram til begravelsen.
lime: En lime er en feiekost laget av sammenbundne kvister.
lin: Lin er en plante med fibrer som spinnes til tråd og veves til tøy.
linnorm: Et stort, ormeliknende uhyre fra gamle sagn, i slekt med dragen.
livøre: Livøre er det samme som føderåd, underholdet den gamle fikk av den som overtok gården.
ljore: Røykhullet i taket på gamle stuer, som slapp ut røyk og inn lys.
ljå: En ljå er et langt, buet blad på et skaft som en slår gress med.
lokke: Å lokke er å kalle på dyra med rop eller sang, slik gjeterne gjorde.
los: Los er gjøingen fra en jakthund som har funnet et dyr og jager det.
lott: Lott er den delen av fangsten hver fisker får.
lovott: En lovott er en vott med plass til tommelen og ett felles rom til resten av fingrene.
lur: En lur er et langt blåseinstrument av tre som ble brukt til å kalle på folk og dyr i fjellet.
lye: Å lye betyr å lytte.
lyske: Å lyske noen er å plukke lus ut av håret deres.
lyste: Å lyste betyr å ha lyst på noe, «hva du lyster» er «hva du vil ha».
lyte: En feil eller skade på kroppen.
løgste: Å si «du lyver!» til noen.
låk: Låk betyr dårlig eller skral.

M

mak: Å gå i mak er å gå rolig og ta det med ro.
maktstjålet: Som har mistet kreftene sine, i sagnene ofte ved trolldom.
malt: Malt er korn som har fått spire og er tørket, og som en brygger øl av.
mane: Å mane er å tvinge bort onde ånder med kraftige ord.
manngard: En rekke av folk som går side om side og leter, for eksempel etter et rovdyr.
mare: Mara er et vesen i folketroa som setter seg på brystet til den som sover og gir vonde drømmer.
mark: Ei mark var både en gammel vekt på omtrent et kvart kilo og en gammel mynt verdt mindre enn en daler.
mathug: Mathug er matlyst.
matmor: Matmora er husmora, den tjenestefolket arbeider hos.
mei: En av de to glatte skinnene en slede eller kjelke glir på.
merlespiker: En solid, spiss jernnål som sjøfolk bruker når de spleiser tau.
merr: En voksen hunnhest, det samme som hoppe.
mestermann: Mestermannen var bøddelen, han som hengte forbryterne.
middagsleite: Middagsleite er tida midt på dagen.
mikkelsmess: Mikkelsmess er en gammel merkedag den 29. september.
mikkelsmesse: Mikkelsmesse er en gammel merkedag 29. september.
mile: Ei mile er en stor stabel ved som dekkes til og brennes til trekull.
mjød: En gammel drikk laget av gjæret honning og vann.
mo: En mo er en tørr, flat slette.
monne: At noe monner, betyr at det hjelper godt.
morild: Lys i sjøen om natta som kommer fra bittesmå, selvlysende dyr i vannet.
mosott: Et gammelt navn på sykdom som gjorde folk bleke, trøtte og slappe.
moster: En moster er en tante på morssiden, altså søster til mor.
mundering: En mundering er en soldatuniform med alt som hører til.
munngodt: Munngodt er noe som smaker godt, en godbit.
myrdun: Den hvite, myke ulla på myrullplanten som vokser på myrer.
myrsnipe: En liten, gråbrun vadefugl med langt nebb som lever på myrer.
myse: Myse er den tynne væsken som blir igjen når melk blir til ost.
mølje: Mølje er en gammel rett med flatbrød bløtt opp i kraft, i Nord-Norge gjerne med fiskelever.
mønsås: Mønsåsen er den øverste bjelken i taket på et hus.
mørje: En haug med glør og aske.
mørkning: Mørkningen er skumringen, tida da det begynner å bli mørkt.
måg: Måg er et gammelt ord for svigersønn.
mål: Målet er stemmen, så den som er fin i målet snakker lyst og tynt.
målbinde: Å svare noen så godt at de ikke finner på mer å si.
målemne: Et målemne er en sak en har på hjertet og vil snakke om.
målløs: Den som er målløs, klarer ikke å snakke.

N

narrestikker: Knep og puss som en bruker til å narre folk med.
navar: En navar er et stort håndbor til å lage hull i tre med.
navnspurt: Så kjent at folk vidt omkring har hørt navnet, altså berømt.
nepe: En nepe er en rotgrønnsak, litt som en kålrot.
neste: Å sy sammen med lange, løse sting.
never: Never er bjørkas ytterste bark, som før ble brukt til å tekke tak.
nistebomme: Et skrin eller en boks til å ha nistemat i.
non: Non er tida midt på ettermiddagen, da folk før spiste nonsmat.
ny og ne: Ny og ne er månen når den vokser og når den minker.
nyfiken: Nyfiken betyr nysgjerrig.
nying: En nying er et bål av store stokker som holder varmen hele natta.
nøde: Å nøde noen er å be dem så inntrengende at de nesten må si ja.
nødtørftig: Nødtørftig betyr så vidt nok, bare det aller nødvendigste.
nøkkelpipe: Nøkkelpipen er det hule røret på en gammeldags nøkkel.

O

olle: Ei olle er en liten kilde der vann kommer opp av bakken.
omkvarv: Et omkvarv er en runde med tømmerstokker i veggen på et hus som bygges.
onn: En travel arbeidsperiode på gården, som våronn og slåttonn.
oppkomme: Et oppkomme er et sted der vann strømmer opp av bakken, en kilde.
oppmann: En person som to som krangler, velger til å avgjøre saken.
ormegård: Ormegården var i eventyrene en grop full av ormer som dødsdømte ble kastet ned i.
otte: Otte er den tidlige morgenstunden før sola står opp.
ovleg: Ovleg betyr svært eller veldig.

P

pel: En pel er et gammelt mål for drikke, omtrent en kvart liter.
polisk: Polisk betyr lur og skøyeraktig.
polskpass: Et gammelt kortspill for fire spillere.
praie: Å rope på noen, slik sjøfolk gjør.
proprietær: En mann som eide en stor gård, en godseier.
pund: Et pund var en gammel vektenhet på omtrent et halvt kilo.
purre: Å vekke mannskapet på et skip.
puss: Å spille noen et puss er å lure dem med en skøyerstrek.

R

radd: En radd er en upålitelig kar, en kjeltring.
ragg: Ragg er lange, stride hår på dyr som geiter.
rakker: En rakker er en slyngel, brukt som et gammelt skjellsord.
rangsøles: Rangsøles betyr mot sola, den gale veien rundt.
rask: Rask er skrap og avfall.
reke: Å drive eller vandre omkring uten mål.
rekved: Rekved er trestokker og ved som havet har ført i land.
renferdig: Renslig, en som holder det reint rundt seg.
reve: Å gjøre seilet mindre når det blåser for mye.
rikte: Å rikte er å knirke.
ripe: Den øverste kanten på båtsiden.
rokk: En rokk er en spinnerokk, redskapen en spinner garn med.
rorbu: Ei bu ved sjøen der fiskerne bodde mens fisket sto på.
rove: Rove er et gammelt ord for halen på et dyr.
rugde: Rugda er en brunspraglete skogsfugl med langt nebb som flyr over tretoppene i skumringen vår og sommer.
ryske: Å ryske er å rykke eller nappe noe opp, slik en rysket hampplanter opp av jorda.
røslig: Røslig betyr stor og kraftig.
røy: Røya er hunnen av storfuglen, mindre og mer brunspraglete enn tiuren.
røykstue: Ei gammeldags stue uten pipe, der røyken slapp ut gjennom ei luke i taket.
rådskar: En rådskar var mannen som styrte det daglige arbeidet på en gård.
råk: En råk er en smal sti eller et tråkk.
råmelk: Råmelk er den første, ekstra feite melka fra ei ku som nettopp har fått kalv.

S

saktens: Saktens betyr nok eller alltids, som i «det kan jeg saktens gjøre».
salig: Ord folk satte foran navnet på en som var død.
samarie: En samarie er den lange, svarte kjolen prester bar.
sammet: Sammet er et gammelt ord for fløyel, et mykt stoff med luv.
sams: Å være sams er å være enige og på god fot.
saubukk: En hannsau, også kalt vær.
serk: En serk er en underkjole som kvinner sov i.
seter: En seter er en plass i fjellet der dyra beiter og folk bor om sommeren.
sid: Som henger langt ned.
signekjerring: En signekjerring var en kvinne folk trodde kunne gjøre syke friske med gamle rim og kunster.
simpel: Simpel betydde før enkel eller lett.
sisselrot: Sisselrot er en bregne med en rot som smaker søtt.
sjølfolk: Sjølfolkene er de som eier huset eller gården.
sjøvær: Et sjøvær er en fisketur på havet.
skarv: En skarv er en kjeltring, og skarve foran et ord betyr ussel.
skaut: Et skaut er et tørkle som brukes som hodeplagg.
skavgras: Skavgras er en plante med så ru og hard stengel at den ble brukt til å skure kar og gryter.
skigard: En skigard er et gjerde laget av lange, skråstilte trestaver.
skilderi: Et gammelt ord for maleri eller bilde.
skilling: En skilling var en liten mynt, verd mye mindre enn en daler.
skinnhyre: Sjøklær av garvet skinn som fiskere brukte i regn og sjøvær.
skippund: Gammel vektenhet på om lag 160 kilo, litt forskjellig etter tid og sted, brukt når en veide tunge varer som jern og mel.
skjekte: En liten, lett og åpen båt til å ro eller seile med.
skjel: Skjel betyr det som er rett og rimelig, som i uttrykket «rett og skjel».
skjell: Et skille eller en grense, som skillet mellom natt og dag.
skjellig: Skjellig betyr tydelig og klart.
skjelm: En skjelm er en luring eller slyngel.
skjels år og alder: Å komme til skjels år og alder er å bli gammel nok til å forstå og bestemme selv.
skjeppe: Et gammelt mål på rundt sytten liter, så ei skjeppe penger er veldig mye penger.
skjerp: Et skjerp er et sted der folk har gravd i berget på leting etter malm.
skjæke: Ei skjæke er en av de to stengene hesten spennes fast mellom foran en slede eller vogn.
skodde: Skodde er tåke.
skolt: Skolten er hodet eller skallen.
skove: Den stekte skorpen som setter seg fast i grøtgryta.
skreddertime: Skreddertimen er skumringstimen, da skredderen måtte slutte å sy fordi det ble for mørkt.
skreppe: En skreppe er en stor veske eller sekk som bæres på ryggen.
skrevs: Å sitte skrevs er å sitte med ett bein på hver side, som på en hesterygg.
skrin: Et skrin er en liten kiste med lokk.
skriver: Skriveren var en embetsmann som skrev ned saker og dømte i dem, omtrent som en dommer.
skrott: Skrott er et folkelig ord for kropp.
skrov: Skrovet er kroppen av et slaktet dyr.
skrubb: Et gammelt navn på ulven.
skrømt: Skrømt er spøkelser og gjenferd.
skuler: Skuler er skyller og matrester, slikt grisen fikk å spise.
skyldfolk: Skyldfolk betyr slektninger.
skysskar: En skysskar var en mann som kjørte reisende med hest.
skålbrott: Et avbrukket stykke av en skål eller et fat.
sleiv: Ei sleiv er ei stor skje med langt skaft til å røre og øse med.
sluffe: En sluffe er en kasseformet slede med sete til å kjøre folk i.
sløke: En høy, vill plante med hul stengel som folk kunne spise.
slått: Slåtten er tida om sommeren da graset blir slått og tørket til høy.
slåttonn: Slåttonna er tida om sommeren da gresset slås og høyet berges i hus.
smale: Smale er det vestlandske ordet for sau og småfe.
smurning: Smurning er salve, og et smurningshorn er et horn med legende salve i.
smørøye: Et smørøye er smørklatten som smelter midt i grøten.
snadde: En snadde er en liten tobakkspipe.
snes: Et snes er tjue stykker.
sno: Sno er en skarp, kald vind, og nordensnoen kommer fra nord.
snøgg: Snøgg betyr rask.
snåve: Å snåve er å snuble.
sodd: Sodd er suppe med kjøtt i.
sognebud: Sognebud er når presten reiser hjem til folk som er alvorlig syke eller døende.
sokne: Å sokne er å lete etter noe på bunnen av vann, ofte med krok eller stang.
sopelime: En sopelime er en kost laget av tynne kvister som er bundet sammen.
spak: Spak betyr rolig og medgjørlig.
spann: Et gammelt ord for bøtte.
spekelår: Et lår av sau som er saltet og tørket så det holder seg lenge.
spikk: Et spikk er et puss, en skøyerstrek.
spilkum: En liten bolle eller skål.
spille: Å spille er å søle bort noe, slik vann renner ut og blir borte.
spillfat: Et spillfat er et fat som sto under tønnetappen og samlet opp dryppene.
spiltau: Et spiltau er båsen en hest står i inne i stallen.
spjut: Et spjut er et spyd, et langt våpen med skarp spiss.
spord: Sporden er halen på en fisk eller et krypdyr.
spuns: En spuns er egentlig en liten trepropp, og her en liten bit som klippes ut av et skjørt.
spurlag: Å få spurlag på noe er å få høre nytt om det.
stabbe: En kort og tjukk trekubbe, som den en hugger ved på.
stabbur: Et lite hus på stolper der gården oppbevarte maten sin.
stagge: Å stagge noen er å få dem til å roe seg.
stakk: En stakk er et skjørt, slik kvinner brukte til hverdags i gamle dager.
staup: Et staup er et lite drikkebeger.
staur: En lang, tynn stokk som er spisset i den ene enden.
ste: Et ste er en ambolt, jernblokka smeden hamrer på.
stendig: Stendig betyr stadig, og «støtt og stendig» betyr hele tiden.
stolpebu: En stolpebu er et stabbur, en matbod som står på stolper.
storr: Storr er starrgress, et stivt gress som vokser på fuktig mark.
strie: Strie er et grovt, stivt tøy, og et strieplagg er et klesplagg sydd av det.
stubbrumpet: Stubbrumpet betyr å ha bare en kort stump til hale.
stunde: Å stunde etter noe er å lengte etter det.
sturen: Trist og motløs.
stut: En stut er en okse.
stutt: Stutt betyr kort, så stuttere er kortere.
styv: Styven er stjerten på en fugl.
støkke: Å støkke fugl eller vilt er å skremme det opp så det rømmer.
støtt: Støtt betyr alltid eller hele tiden.
sul: Sul er kraftig mat, som kjøtt eller fisk, som spises attåt brødet.
sval: En sval er en overbygd gang langs veggen på et gammelt hus.
svalgang: En svalgang er en overbygd gang langs ytterveggen på gamle hus.
svans: Svans er et annet ord for hale.
svanse: Å svanse er å vagge og svinge fram og tilbake.
svartebok: Svarteboka er en bok med magiske formler.
svekk: Et gammelt navn på sykdommen rakitt, som folk trodde barn fikk av trolldom.
sveltihel: Å ha så lite mat at en nesten sulter i hjel.
svenn: En svenn var en ung håndverker som var ferdig med læretiden.
svæve: Å få noen til å sove.
synkverving: Synkverving er synsbedrag, når øynene lures til å se noe annet enn det som er der.
syte: Å syte er å klage og jamre seg.
sæl: Glad og lykkelig.
søm: En søm er en spiker som brukes til å feste hestesko.
sønnekone: Et gammelt ord for svigerdatter.
søye: Ei søye er en voksen hunnsau.
så: Et stort trekar med to hanker.
såld: Ei stor sikt med hullete bunn til å rense korn med.

T

tagl: Tagl er de lange, stive hårene i halen på en hest.
takke: En takke er en rund jernplate til å steke lefser og flatbrød på.
talg: Talg er stivt, hvitt fett fra dyr, som før ble brukt til mat og lys.
talgtit: Talgtit er et gammelt navn på fuglen kjøttmeis.
tapp: En plugg eller kran til å tappe drikke fra ei tønne.
tave: En tave er en tynn trevl eller fille.
tein: En tein er en liten håndredskap til å spinne garn med.
teinung: En teinung er et ungt skudd som vokser opp fra en stubbe.
telgje: Å spikke eller forme noe med kniv eller øks.
telgjekniv: En telgjekniv er en tollekniv, en kniv til å spikke med.
terne: En terne er en tjenestejente hos en dronning eller fin frue.
tigge: Tagg er gammel fortid av å tigge, altså ba inntrengende.
tine: Ei tine er en rund eller oval treboks med lokk til å ha mat i.
ting: Tinget var møtet der folk i gamle dager la fram sakene sine og fikk dom, og å dra til tings var å dra dit.
tinge: Å tinge er å avtale eller bestille noe på forhånd.
tiske: Å tiske er å hviske.
tiur: Tiuren er hannen av storfuglen, den største hønsefuglen i norsk skog.
tiurleik: En tiurleik er stedet og spillet der tiurene samles tidlig om våren for å kjempe om røyene.
tjuveradd: En tyvaktig slyngel.
tjærebre: Å smøre noe med tjære så det tåler vann og vær.
toll: Toll er et gammelt ord for furu, så en tollbusk er en liten furubusk.
tomling: En tomling er et lite drikkebeger.
tomreipes: Å reise tomreipes er å reise tomhendt, uten lass.
torv: Torv er tørkede stykker myrjord som folk før brente i ovnen i stedet for ved.
tralt: En tralt er en gammel vane, det en pleier å gjøre.
trau: Et avlangt, uthulet trefat til å kna deig eller gi dyr mat i.
trebjørn: Trebjørn er et gammelt navn på ekornet.
trele: Å slite og arbeide hardt, som en trell.
treske: Å treske er å banke kornet løst fra halmen.
trette: Å trette er å krangle og munnhogges.
trive: Trev er gammel fortid av å trive, altså greip fatt i.
trolovelse: En trolovelse er et gammelt ord for forlovelse, et løfte om å gifte seg.
trugsmål: Trugsmål er trusler.
trut: En trut er en munn eller snute.
tråkk: Tråkka er gårdsplassen foran huset.
tuftefolk: Usynlige småfolk i folketroa som bodde på et sted og kunne hjelpe eller skade folkene der.
tuppe: Tuppe er et kjæleord for høne.
ture: Å ture bryllup er å feire i mange dager.
tvare: En tvare er en rørepinne av tre til å røre i gryta med.
tverr: Tverr betyr sur og sta, en som helst vil det motsatte av alle andre.
tylft: Tolv stykker av noe, oftest brukt om tømmerstokker, så tre tylfter er 36 stokker.
tylvt: En tylvt er tolv stykker av noe.
tyri: Tyri er furuved full av harpiks som brenner lett, og ble brukt til å få fyr på bålet.
tyrilys: Et lys av tyri, feit furuved som brenner lett og lyser godt.
tyrilåg: En nedfalt furustokk full av tyri, feit ved som brenner lett.
tyrirot: En tyrirot er en rot fra ei furu, så full av harpiks at den brenner svært godt.
tyristikke: En pinne av feit furuved som brenner godt og ble brukt til å tenne opp ild.
tåg: Ei tåg er en seig, tynn rot, flere av dem kalles teger.

U

ulvestue: Ei ulvestue er ei dyp grop som ble gravd for å fange ulv.
ur: En røys av store steiner i en fjellside.
utror: Det å ro ut til fiskeplassene for å fiske.
uvand: Uvand betyr enkel og lite kresen, så uvand kost er enkel mat.

V

vadmel: Vadmel er et tykt, hjemmevevd ullstoff som ble brukt til arbeidsklær.
vaisenhus: Et vaisenhus er et hjem for barn som ikke har foreldre.
vasskorpe: Vasskorpa er vannflaten, det øverste laget av vannet.
veggfar: Veggfar er sprekkene mellom tømmerstokkene i en vegg, som ble tettet med mose.
veide: Å veide er å jakte på dyr.
veit: Ei grøft som leder vann bort fra vei eller åker.
vek: Svak og spinkel.
velling: Velling er en tynn grøt eller suppe kokt på mel og melk.
ven: Ven betyr vakker.
vendereis: Å gjøre vendereis er å måtte snu og gå hjem igjen uten å ha fått det man kom for.
vermor: Vermor er et gammelt ord for svigermor.
verpe: Å verpe er å legge egg.
vette: En vette er et overnaturlig vesen fra folketroen som holder til ute i naturen.
vidje: En vidje er en myk og seig kvist som ble brukt som tau eller band.
vidjespenning: Band eller ring flettet av myke, seige vidjekvister, brukt til å binde og feste med.
von: Von betyr håp eller utsikt til å få noe til.
vred: Vred betyr svært sint, men en vred kan også være en forstuing, et ledd som er vridd.
vær: En voksen hannsau.
vørde: Å vørde noe er å bry seg om det.
vøre: Å bry seg om eller ense noe.
vørter: Vørter er den søte saften av malt og vann som blir til øl når den får gjære.
våg: Ei våg var en gammel vektenhet på omtrent 18 kilo, og en våg kan også være en løftestang til å vippe opp noe tungt med.

Y

yppe: Å sette i gang noe, oftest bråk eller krangel.
yver: Yver er juret på ei ku eller geit, der melken kommer fra.

Ø

øk: Et øk er en hest, gjerne en gammel og utslitt en.
ør: Ør betyr svimmel og fortumlet i hodet.

Å

å: Ei å er en liten elv.
århane: Århanen er hannen hos orrfuglen, en stor, svart skogsfugl.
århelle: Århella er steinhella foran peisen.
åstedssak: En rettssak som måtte avgjøres ute på stedet saken gjaldt.
åte: Åte er lokkemat som legges ut for å trekke rovdyr til jegeren.
åttedagsur: Et åttedagsur er en klokke som går i åtte dager hver gang en trekker den opp.
åttring: En åttring er en nordlandsbåt med fire par årer.