et var engang en mann som hadde to sønner. Den ene het Tro og den andre het Utro. Tro var snill og ærlig og hjalp alle som trengte det, men Utro var gjerrig og svikefull og tenkte bare på seg selv.
Da faren deres døde, skulle brødrene dele arven mellom seg. Men Utro lurte til seg det meste og lot Tro få de verste tingene. Tro sa ikke noe, for han ville ikke krangle med broren sin.
Ut i verden
Siden Tro ikke hadde noe å leve av hjemme, bestemte han seg for å dra ut i verden og søke lykken. Utro hadde hørt at det fantes skatter i fjerne land, så han ville også dra av sted - men for å bli rik.
De drog sammen, men Utro hadde planer om å skille seg fra broren så snart det passet ham.
Den syke kongen
Etter å ha vandret i mange dager kom de til et kongelig slott. Der fikk de høre at kongen lå for døden av en merkelig sykdom som ingen læger kunne kurere. Kongen hadde lovet at den som kunne helbrede ham skulle få prinsessen til kone og halve kongeriket.
Den natten de var i byen, drømte Tro en underlig drøm. En gammel kvinne kom til ham og sa: "Hvis du graver ved den store eika utenfor slottet, vil du finne en kilde med helbredende vann. Men pass på deg for broren din."
Kilden
Om morgenen fortalte Tro broren sin om drømmen. Utro later som han ikke brydde seg, men innerst inne planla han å stjele æren hvis broren fant kilden.
Tro grov ved eika og fant virkelig en kilde med klart, blått vann. Han fylte en krukke og gikk til slottet for å hjelpe kongen.
Forråderiet
Men Utro hadde fulgt etter i skjul. Da Tro var på vei til kongens rom, snublet han over noe som Utro hadde lagt i veien. Krukka falt og knuste, og alt vannet rant ut på gulvet.
"Å nei!" ropte Tro. "Nå kan jeg ikke hjelpe kongen!"
"Det gjør ikke noe," sa Utro med falskt medynk. "Jeg skal hente mer vann til deg." Men i stedet gikk han til kilden, fylte sin egen krukke og presenterte seg for kongen som den som kunne helbrede ham.
Kongens helbredelse
Utro ga kongen vannet fra kilden, og straks ble kongen frisk og sterk igjen. Kongen var så takknemlig at han holdt sitt løfte: Utro fikk prinsessen til kone og halve kongeriket.
Men prinsessen var ikke glad, for hun hadde sett hvordan Utro oppførte seg, og hun stolte ikke på ham.
Tro ble stående utenfor slottet uten ting, forrådt av sin egen bror.
Den mystiske kvinnen
Mens Tro gikk sorgtynget omkring utenfor byen, møtte han den samme gamle kvinnen fra drømmen. Hun var ikke lengre en fattig tiggerske, men en vakker fe i skinnende klær.
"Jeg har sett alt som skjedde," sa hun. "Din bror stjal det som rettmessig tilhørte deg. Men trofasthet og godhet blir alltid belønnet til slutt."
Gaven
Feen ga Tro en liten gullring. "Denne ringen," sa hun, "vil hjelpe deg når du trenger det mest. Men du må love meg å fortsatt være snill og hjelpsom, selv etter alt som har hendt."
Tro lovte det, for det lå i hans natur å være god.
Prøvelsen
Noen dager senere kom det bud fra slottet at prinsessen var blitt dødssyk av samme merkelige sykdom som hadde rammet faren. Utro prøvde å kurere henne med vann fra kilden, men det hjalp ikke. Det viste seg at kilden bare kunne helbrede hver person én gang.
Alle de klokeste menn i riket kom for å prøve å redde prinsessen, men ingen lyktes. Kongen var fortvilet.
Tros hjelpende hånd
Tro hørte om prinsessens sykdom og følte medlidenhet, selv om broren hadde sviktet ham så ille. Han snurret gullringen feen hadde gitt ham og ønsket at han kunne hjelpe.
Med det samme visste han hva han måtte gjøre. Han måtte finne den magiske blomsten som bare vokste på toppen av det høyeste fjellet, der drager bodde.
Kampen med dragen
Tro klatret opp det farlige fjellet, og på toppen fant han en blomst av gull som lyste som sola. Men en stor drage vokte blomsten.
"Hvorfor kommer du hit?" spurte dragen.
"Jeg vil redde en prinsesse som ligger for døden," svarte Tro ærlig.
Dragen så inn i hjertet hans og skjønte at han snakket sant. "Siden du risikerer livet for å hjelpe andre, skal du få blomsten," sa dragen.
Helbredelsen
Tro tok blomsten til slottet og lagde en te av den. Prinsessen drakk teen og ble øyeblikkelig frisk igjen.
Men nå skjønte alle - kongen, prinsessen og hele hoffet - hvem som var den sanne helten. Prinsessen så på Tro med takknemlige øyne og sa: "Du er den jeg ønsker å gifte meg med."
Rettferdigheten
Kongen opphevet Utros ekteskap med prinsessen, siden det var basert på svik og løgn. Utro ble jaget bort fra riket med tomme hender, for all rikdommen han hadde stjålet ble tatt fra ham.
Tro og prinsessen giftet seg og regjerte sammen over riket med visdom og rettferdighet. De hjalp alltid dem som trengte det og viste barmhjertighet selv mot sine fiender.
Slutten
Utro vandret alene i verden, fattig og bitter, mens Tro levde lykkeligt med sin familie. Folk sa at dette viste at troskap og godhet alltid blir belønnet til slutt, mens svik og griskhet fører til ulykke.
Og feen som hadde hjulpet Tro var ofte å se i riket, der hun velsignet alle som var snille mot de svake og trengende.