et var en gang tre brødre som tjente hos en mektig konge. De eldste to brødrene var sterke og dyktige, men den yngste var både klok og snill, og kongen likte ham best.
Den magiske pipa
En dag ga kongen den yngste broren en liten pipe laget av gull.
"Denne pipa er magisk," sa kongen. "Når du blåser i den, vil alle som hører den måtte danse. Men pass deg for å bruke den til noe ondt, for da vil magien vende seg imot deg selv."
Den yngste broren takket kongen og gjemte pipa godt.
Brødrene hans ble sjalu på gaven, og de begynte å legge planer om å bli kvitt ham.
I skogen
En dag da de tre brødrene skulle på oppdrag for kongen, førte de eldste den yngste bror djupt inn i skogen.
"Vi tar en snarvei," sa de. Men de ville egentlig forvilde ham så han ikke fant veien hjem.
Da de kom til en mørk del av skogen, satte de to eldste opp farten og forsvant blant trærne.
Den yngste broren skjønte at han var blitt sviktet, men han lot ikke motet synke. Han begynte å vandre gjennom skogen på leting etter veien hjem.
Den gamle trollkjerringa
Etter mange timer kom han til en liten hytte der det bodde en gammel trollkjerring. Hun var så gammel at hun knapt kunne røre seg.
"Hjelp meg, unge mann," sa hun. "Jeg har ikke fått mat i munnen på åtte dager."
Selv om han selv var sulten, delte broren sin lille matpakke med den gamle kjerringa.
"Du har et godt hjerte," sa hun da hun hadde spist. "Til takk skal jeg gi deg disse tre sitronene."
Hun tok frem tre gylne sitroner som skimret i lyset.
"Disse sitronene inneholder det vakreste i verden," sa trollkjerringa. "Men du må aldri åpne dem før du kommer til et sted med vann, for det som kommer ut av dem vil dø av tørst hvis de ikke får drikke med en gang."
Veien hjem
Den yngste broren takket trollkjerringa og fortsatte hjemover. Etter flere dagers vandring kom han til en liten sjø.
Han var så nysgjerrig på hva som var inne i sitronene at han ikke kunne vente lenger. Han tok frem den første sitronen og åpnet den.
Ut av sitronen kom den vakreste prinsesse han noensinne hadde sett. Hun hadde gult hår som spunnet gull og øyne blå som himmelens himmel.
"Vann!" ropte hun. "Gi meg vann, ellers dør jeg!"
Broren skyndte seg å øse opp vann fra sjøen og ga henne å drikke. Straks hun hadde drukket, fikk hun krefter og ble enda vakrere.
Den andre sitronen
"Hvor kommer du fra?" spurte broren.
"Jeg er prinsesse Solveig," sa hun. "En ond heks forvandlet meg til en sitron fordi jeg nektet å gifte meg med hennes sønn. Bare kjærlighet kan bryte forbannelsen helt."
Broren følte med en gang at han elsket henne, men da han fortalte det, ristet hun på hodet.
"Du må først åpne de to andre sitronene," sa hun. "Kanskje vil du like en av mine søstre bedre."
Motvillig åpnet broren den andre sitronen. Ut kom en enda vakrere prinsesse med rødt hår og grønne øyne.
"Jeg er prinsesse Ragnhild," sa hun da hun hadde fått vann. "Takk for at du reddet meg!"
Men selv om hun var nydelig, følte broren at han foretrakk den første prinsessen.
Den tredje sitronen
Da han åpnet den tredje sitronen, kom det ut en prinsesse så vakker at han nesten ikke trodde sine egne øyne. Hun hadde svart hår og violette øyne, og hun beveget seg som en dronning.
"Jeg er prinsesse Luna," sa hun. "Jeg er den eldste og mektigste av søstrene."
Men til tross for hennes skjønnhet, visste broren at det var Solveig han elsket.
"Jeg velger deg, Solveig," sa han til den første prinsessen.
De to andre prinsessene smilte og omfavnet søsteren sin.
"Vi er glade for at du har funnet kjærligheten," sa de. "Nå kan vi reise hjem til vårt eget kongerike."
De forsvant i et skimmer av lys.
Den onde kokka
Broren og prinsesse Solveig begynte å vandre hjem til kongens slott sammen. Men like før de kom frem, møtte de kokka fra slottet ved en bekk.
Kokka var en stygg og ond kvinne som alltid hadde misunt de som var vakrere enn henne.
Da hun så den nydelige prinsessen, ble hun full av misunnelse.
"Hvem er denne jenta?" spurte hun.
"Min forlovede," sa broren stolt.
"Hun er jo så skitten etter den lange reisen," sa kokka falskt. "La meg hjelpe henne å vaske seg i bekken."
Prinsessen stolte på den eldre kvinnen og fulgte henne ned til vannet.
Forvandlingen
Men istedenfor å hjelpe prinsessen, dyttet kokka henne ut i bekken og ropte en ond trollformel hun hadde lært av en heks.
Prinsessen ble forvandlet til en svane og svømte bort nedover bekken.
Kokka tok på seg prinsessens klær og brukte mørk magi til å se ut som henne.
"Nå skal jeg gifte meg med broren og bli rik og mektig," tenkte hun.
Tilbake på slottet
Da broren kom tilbake til slottet med den han trodde var prinsesse Solveig, la kongen merke til at hun hadde forandret seg.
"Hun er ikke så vakker som før," tenkte han. "Og hun oppfører seg så rart."
Men broren var så lykkelig at han ikke merket forandringen.
De planla bryllup, og hele kongeriket gledet seg til festen.
Svanen kommer tilbake
Kvelden før bryllupet hørte broren en vakker sang utenfor vinduet sitt. Han så ut og fikk øye på en hvit svane som svømte på slottets dam.
Svanen sang så vakkert at han kjente igjen stemmen.
"Det er jo Solveig!" ropte han og løp ned til dammen.
Men da han kom dit, var svanen forsvunnet.
Pipa redder dagen
Neste morgen, på bryllupsdagen, husket broren plutselig den magiske pipa. Han tok den frem og blåste i den.
Straks han blåste, begynte alle å danse - også den falske prinsessen. Men mens alle andre danset glad, danset hun med smerte og raseri.
"Stopp!" skrek hun. "Det brenner! Det brenner!"
Plutselig falt maskeringen av henne, og alle kunne se at det var den onde kokka.
I samme øyeblikk kom svanen flyvende og forvandlet seg tilbake til prinsesse Solveig.
Den rettferdige straffen
"Hun dyttet meg i bekken og stjal min skikkelse!" fortalte prinsessen.
Kongen ble så sint at han dømte kokka til å bli forvist fra riket for alltid.
"Du skal vandre i skogen til du lærer å være snill mot andre," sa han.
Den lykkelige slutten
Broren og den ekte prinsesse Solveig giftet seg samme dag, og bryllupet ble enda vakrere enn planlagt.
De to eldste brødrene kom også tilbake, og da de så hvor lykkelig deres yngste bror hadde blitt, skammet de seg over at de hadde sviktet ham.
"Tilgi oss," ba de.
"Det er allerede tilgitt," sa den yngste broren. "Kjærlighet overvinner alt - selv svik og misunnelse."
Kongen var så imponert over den yngste brorens godhet at han gjorde ham til sin etterfølger.
Og prinsesse Solveig viste seg å være ikke bare vakker, men også klok og snill. Hun ble elsket av hele folket.
De levde lenge og lykkelig og fikk mange barn som alle arvet foreldrenes gode hjerte.