et var en gang en fattig enke som hadde en sønn. Han var den klokeste gutten i hele bygda, og mor hans kalte ham alltid for sin lille Klokker-Hans.
Hans' ønske om å bli handelskar
Da Hans ble femten år, sa han til mor sin: "Nå vil jeg ut i verden og lære meg å bli handelskar."
"Men kjære barn," sa moren, "hvordan skal du det? Vi har jo ingen penger til å sette deg i lære hos noen kjøpmann."
"Det ordner seg nok," sa Hans. "Gi meg bare de to rigsdaler du har i kisten, så skal jeg klare resten selv."
Moren var ikke særlig glad for å la sønnen reise, men hun skjønte at han ikke kunne bli hjemme og gå ledig hele livet. Så ga hun ham de to rigsdalerne og pakket ham en liten sekk med mat.
Hans tok farvel med moren og vandret avsted til den nærmeste kjøpstaden.
Hos kjøpmannen
I staden gikk Hans rett til den største kjøpmannen og spurte om han kunne få tjeneste.
"Hva kan du?" spurte kjøpmannen.
"Jeg kan lese og skrive og regne, og jeg vil gjerne lære meg handelen," svarte Hans.
"Da kan du få være hos meg i tre år," sa kjøpmannen. "Første året får du ingen lønn, men kost og losji. Andre året får du ti daler, og tredje året tjue daler. Til gjengjeld skal jeg lære deg alt om handel og kjøpmannskap."
Hans sa ja takk til det, og så ble han værende der.
Kjøpmannen var en rettferdig mann, og Hans lærte fort. Han lærte å kjenne alle slags varer, å regne ut pris og gevinst, og å forhandle med kundene. Da de tre årene var omme, kunne Hans kjøpmannskap like godt som sin læremester.
Hans starter egen handel
Med de tretti dalerne han hadde tjent, kjøpte Hans seg en gris og dro hjem til bygda si for å drive handel.
Den første han møtte var en kjøper som skulle til markedet.
"Hva vil du ha for grisen?" spurte kjøperen.
"Førti daler," sa Hans.
"Det er for dyrt. Jeg gir deg tredve."
"Nei," sa Hans, "grisen er fet og fin, og jeg vet at du kan få femti daler for den på markedet."
De prutet lenge, og til slutt sa kjøperen: "Da får det bli slik: Du følger med meg til markedet. Får jeg femti daler for grisen, skal du ha førti. Får jeg mindre, må du nøye deg med det samme."
Hans syntes det hørtes rettferdig ut, så han gikk med på det.
På markedet
På markedet solgte kjøperen grisen for femti daler, akkurat som Hans hadde sagt. Men da de skulle dele pengene, sa kjøperen:
"Grisen gikk jo ikke av seg selv til markedet. Du måtte bære den hele veien, så du har jo egentlig vært min tjenestegutt. Da får du lønn som en tjenestegutt: fire daler."
Hans skjønte at han ble lurt, men kjøperen var sterk og hadde flere venner med seg, så Hans måtte ta til takke med fire daler.
Men mens han gikk hjem, laget han en plan for å få sin hevn.
Hans' plan
Neste dag kom Hans tilbake til bygda forkledd som en tømmermann, med øks og høvel i en sekk.
Han gikk rett til kjøperens gård og spurte om det var noe tømmerarbeid å få.
"Akkurat i rette tid!" sa kjøperens kone. "Vi trenger en ny vedskjul. Kan du bygge en?"
"Det kan jeg," sa Hans. "Men jeg må ha betalt på forhånd."
De ble enige om prisen, og Hans fikk pengene. Men istedenfor å bygge vedskjulet, forsvant han samme kveld.
Hans som doktor
Tredje dag kom Hans tilbake forkledd som en reisende doktor, med lange skjegg og sort kappe.
Han gikk til kroa og lot seg høre at han var en berømt læge som kunne kurere alle slags sykdommer.
Det varte ikke lenge før kjøperens kone kom løpende til kroa.
"Herr doktor!" ropte hun. "Kan De hjelpe oss? Mannen min har fått slik vondt i magen at han ligger og vrienger seg som en orm!"
"Jeg skal nok hjelpe ham," sa Hans høytidelig. "Men mine medisiner er dyre. Det koster tjue daler."
Kona betalte glad pengene, og Hans fulgte med hjem til kjøperen.
Kuren
Kjøperen lå i sengen og jamret seg. Hans følte ham på pulsen og ristet bekymret på hodet.
"Dette er en alvorlig sykdom," sa han. "Pasienten har spist noe som har ødelagt innvollene. Men jeg kan redde ham - hvis han er villig til å betale enda tjue daler for den sterkeste medisinen."
"Bare redde meg!" stønnet kjøperen og ga ham pengene.
Hans tok frem en flaske med bitter brennevin og ga kjøperen en stor skje. Kjøperen svelget den og spratt opp i sengen med et rop.
"Nå kommer den vonde væsken opp!" sa Hans. "Ta enda en skje!"
Etter den andre skjeen løp kjøperen ut på tunet og spydde voldsomt.
"Flott!" sa Hans. "Nå har pasienten kastet opp alt det vonde. I morgen er han frisk som en fisk."
Og riktig nok - neste morgen hadde kjøperen det bra igjen.
Avsløringen
Da Hans pakket sammen doktorskappe og kunstig skjegg, kom kjøperen for å takke ham.
"De er virkelig en dyktig doktor," sa han. "Hvordan kan jeg belønne Dem?"
"Jeg trenger ingen belønning," sa Hans og tok av seg det falske skjegget. "Men jeg vil gjerne ha tilbake de seksti dalerne som jeg har tjent som tømmermann og doktor - pluss de seks og førti dalerne du skyldte meg for grisen."
Kjøperen gjenkjente Hans og ble først sint, men så begynte han å le.
"Du har lurt meg rettferdig," sa han. "En som er så flink til å snu alle knep, han kommer til å bli en rik handelsmann."
Han ga Hans alle pengene han hadde krav på, og siden ble de gode venner.
Slutten
Med sine penger kjøpte Hans seg varer og ble en kjøpmann. Han var alltid rettferdig i handelen, men ingen turde prøve å lure ham.
Og snart var Hans kjent som den klokeste handelskaren i hele landsdelen.