et var en gang en mann som hadde tre sønner. De to eldste var kloke og dyktige, men den yngste ble regnet for dum og udugelig. Da de blev store, sa faren at nå måtte de ut i verden og søke sin lykke.
Ut i verden
De to eldste brødrene tok avsked og drog avsted med store forventninger om å finne lykke og rikdom. Men den yngste, som alle kalte for Dummerdumm, han fikk ikke lov til å dra med.
"Du er for dum til å greie deg i verden," sa faren. "Du får bli hjemme og passe gården."
Men Dummerdumm gav seg ikke så lett. Han tigget og ba så lenge at til slutt fikk han lov til å dra også. Faren gav ham en gammel hest og litt mat, og så drog han avsted.
Møtet med Fugl Dam
Dummerdumm red langt og lenger enn langt, gjennom skog og mark, over berg og daler. En dag kom han til en stor, mørk skog, og der møtte han en gammel kone som gikk på veien.
"God dag, du unge mann," sa kona. "Hvor skal du hen?"
"Jeg skal ut i verden og søke min lykke," sa Dummerdumm.
"Det er bra," sa kona. "Men vit at jeg er Fugl Dam, og jeg kan hjelpe deg om du vil lytte til meg."
Dummerdumm så at kona hadde noe særskilt ved seg, for små fugler kom og satte seg på armene og skuldrene hennes, og de sang så vakkert.
Fugl Dams råd
"Om du vil finne lykken," sa Fugl Dam, "må du ikke være som dine brødre, som tenker bare på rikdom og makt. Du må ha et godt hjerte og hjelpe dem som trenger det."
Hun gav ham en liten fløyte av tre.
"Når du blåser i denne fløyta," sa hun, "skal alle fugler komme til deg og hjelpe deg. Men bruk den bare når du virkelig trenger hjelp, og husk alltid å være snill mot alle skapninger."
Prøvelsene
Dummerdumm takket Fugl Dam og red videre. Snart kom han til et kongerike hvor kongen hadde kunngjort at den som kunne løse tre oppgaver, skulle få gifte seg med prinsessen og få halve riket.
Mange prinser og riddere hadde prøvd, men ingen hadde lyktes. Dummerdumm tenkte han kunne prøve lykken, selv om han bare var en bondegutt.
Den første oppgaven
Den første oppgaven var å telle alle kornene i en stor haug med korn før solen gikk ned. Prinsene og ridderne hadde prøvd, men det var umulig å gjøre på en dag.
Dummerdumm tenkte på Fugl Dams ord og blåste i fløyta. Da kom det tusenvis av maur og begynte å sortere kornene i små hauger. Før solen gikk ned, hadde de telt hver eneste korn.
Den andre oppgaven
Den andre oppgaven var å finne prinsessens ring, som var falt i det dypeste vannet i kongeriket. Mange dyktigste svømmere hadde prøvd, men ingen hadde funnet den.
Dummerdumm red til vannet og blåste i fløyta. Da kom det en stor fisk som hadde ringen i munnen.
"Jeg fant den på bunnen," sa fisken. "Ta den, for du har et godt hjerte."
Den tredje oppgaven
Den tredje og vanskeligste oppgaven var å bringe prinsessen til å le. Hun hadde aldri ledd i hele sitt liv, så trist var hun.
Dummerdumm visste ikke hva han skulle gjøre. Men så husket han alle de morsomme tingene som hadde hendt ham på ferden, og han begynte å fortelle dem til prinsessen. Han fortalte om hvordan maurene hadde løpt rundt og telt korn, og hvordan fisken hadde kommet opp med ringen i munnen.
Prinsessen smilte først litt, så ler hun litt, og til slutt lo hun så hun nesten ikke kunne stoppe.
Lykken funnet
Kongen holdt ord, og Dummerdumm fikk gifte seg med prinsessen og få halve riket. Men han glemte aldri Fugl Dam og det hun hadde lært ham.
Hver gang han så en fattig eller noen som trengte hjelp, hjalp han dem. Og fuglene kom ofte og sang for ham og prinsessen, og de levde lykkelig alle sine dager.
Og brødrene hans? De hadde lett etter gull og rikdom, men hadde ikke funnet annet enn bedrøvelse. Da de kom hjem og hørte om lillebrors lykke, skjønte de at det ikke er klokskap og list som gjør en lykkelig, men et godt hjerte og vilje til å hjelpe andre.
Slutt
Og Fugl Dam? Hun vandrer enda omkring i skogene og hjelper dem som har gode hjerter og vil høre på hennes visdom. Så hvis du en dag møter en gammel kone i skogen som har fugler omkring seg, så vær snill mot henne - det kan være Fugl Dam selv.