et var en gang en mann som hadde tre sønner. Han var så fattig at han ikke hadde mat til dem, og ikke vidste han heller hvor han skulle ta den fra.
Da sa den eldste at han ville ut i verden og prøve å tjene seg til brød; han kunne ikke bli hjemme og sulte. Foreldrene syntes godt om det, og så gikk Per ut på vandring.
Da han hadde gått en dag, kom han til et kongslott. Der fikk han tjeneste hos kokken og skulle båre ved og vann til kjøkkenet.
Pers møte med trollet
En kveld da han skulle gå og hente vann, kom han til en kilde; og idet han skulle øse, kom der opp et troll av vannet.
"Er det du som heter Per?" sa trollet.
"Ja, det er det," sa gutten.
"Hvis du vil kappete med meg i morgen," sa trollet, "så skal du få ei femte mjøl og ei tønne flesk; men kan du ikke, så tar jeg deg."
Gutten sa ja til det, for han tenkte han kunne ikke sulte værre enn han gjorde.
Dagen etter kom trollet med en jerngryte, så stor som ei halv tønne. "Kan du ete opp det som er i denne gryta?" sa trollet.
Nei, det kunne ikke Per; han hadde aldri sett så mye rømmegrøt på en gang, og så måtte han følge med trollet.
Pauls forsøk
Da Per ikke kom igjen, ba Paul, som var den nest eldste, om å få lov til å dra ut i verden og søke bror sin og tjene til brød. Foreldrene syntes nødig om det; men Paul fikk lov til slutt og gikk.
Da han hadde gått et døgn, kom han til det samme slottet som bror hans, og fikk tjeneste hos kokken, og skulle gjøre det samme som Per.
En kveld da han skulle hente vann ved kilden, kom trollet opp av vannet igjen og spurte om han hette Paul. Ja, det gjorde han. Så fikk han det samme tilbudet som bror hans hadde fått.
Paul tenkte han kunne nok ete så mye som noen, og sa ja.
Men da trollet kom neste dag med jerngryta full av rømmegrøt, så sa Paul nei; han kunne aldri få i seg så mye, og så måtte han følge med trollet han også.
Askeladden drar avsted
Da han ikke kom hjem igjen heller, ville Askeladden ut å lete etter brødrene sine.
Foreldrene ville ikke høre tale om det; de sa han var for liten og svak, og om brødrene hans, som var så mye større og sterkere, ikke kunne redde seg, så kunne ikke han det heller. Men Askeladden ble ved med sitt; han ville avsted, sa han; og til slutt fikk han lov.
Da han kom til kongslottet, fikk han også tjeneste hos kokken, og skulle gjøre det samme som brødrene sine.
En kveld han skulle hente vann, kom trollet opp av kilden igjen.
"Er det du som heter Askeladden?" sa trollet.
"Ja, det er det," svarte gutten.
"Kan du kappete med meg i morgen?" spurte trollet.
"Jeg kan vel prøve," sa Askeladden.
"Hvis du kan ete opp det jeg eter," sa trollet, "så skal du få ei femte mjøl og ei tønne flesk, og hvis du ikke kan, så tar jeg deg som de andre brødrene dine."
"Ja, det skal vi se på," sa Askeladden.
Kappetingen
Neste dag kom trollet med jerngryta full av rømmegrøt. Men Askeladden hadde tatt ryggsekken sin og hengt den foran magen under jakka, så den hang som en pose.
"Jeg spiser nok like fort som deg," sa Askeladden; "men la meg få se gryta først, at jeg ser om jeg har like stor som din."
Han fikk se på gryta, og så sa han: "Den var liten; hjemme har jeg en som er langt større. Men det får være likt; vi spiser av den vi har."
Så begynte de å ete; men mens trollet spiste, øste Askeladden i sekken, og han øste mest i sekken og minst i seg, for han forstod nok at han aldri kunne ete seg mett mot trollet.
Da han hadde øst lenge i sekken og trollet syntes han spiste fryktelig fort, så han til ham: "Du eter da fort du!"
"Du kan ikke ete raskere enn jeg," sa Askeladden og øste videre.
Så spiste de videre en stund, og så sa trollet: "Jeg kan ikke mer nå."
"Du skulle sett det," sa Askeladden, "jeg er knapt kommet godt i gang; men vet du hva - jeg skal vise deg et kunststykke," sa han og tok kniven og stakk hull på sekken, så rømmegrøten rant ut.
"Der ser du," sa han, "slik kan jeg gjøre meg tom igjen, og så kan jeg ete like mye til."
"Det var et godt kunststykke," sa trollet; "lær meg det!"
"Åh, det er ikke så vanskelig," sa Askeladden; "bare sett kniven her," og så viste han trollet hvor det skulle skjære.
Trollet gjorde som han sa, men da stakk det så dypt at det døde på flekken.
Belønningen
Så tok Askeladden alt gullene og sølvet som trollet hadde, og så gikk han hjem til foreldrene sine med både femta mjøl og tønna flesk som han hadde vunnet. Og han tok med seg brødrene sine også; for da trollet var dødt, var de fri.
Så levde de godt og vel i lang tid på det Askeladden hadde tatt fra trollet.