et var engang en konge som hadde en datter som var så vakker at hun var navngjeten verden rundt. Hun satt på toppen av et berg av klart glass, og kongen hadde sagt at den som kunne ri opp til henne skulle få henne til kone og halve kongeriket med henne.
Mange prinser og riddere fra fjerne land kom for å prøve lykken, men det var ikke en eneste som kunne komme seg opp på glassberget, for det var så glatt at hestene ikke kunne få fotfeste på det.
Den fattige gutten
På en gård under foten av glassberget bodde det en fattig bonde som hadde tre sønner. Hver dag så sønnene på alle de fornemme herrene som kom ridende for å prøve å komme opp på glassberget, men ingen av dem klarte det.
Den yngste av sønnene het Lars, og han var ikke stor eller sterk som brødrene sine, men han hadde et godt hjerte og var snill mot alle dyr.
De tre ridderne
En dag da Lars gikk i skogen og lette etter bær, hørte han nokså som jamret seg. Han fulgte lyden og fant en gammel mann som lå under en stein og ikke kunne komme seg løs.
"Hjelp meg, gode gutt!" sa den gamle mannen. "Jeg har ligget her i mange timer og kan ikke få rørt denne steinen."
Lars brukte all sin kraft og klarte å rulle steinen vekk. Den gamle mannen kom seg på bena og så takknemlig på gutten.
"Du har reddet livet mitt," sa han. "Til gjengjeld skal jeg gi deg noe som kan hjelpe deg." Han tok fram tre epler av lomma. "Ta disse," sa han. "Det første eplet gjør at du får en rød hest som kan løpe på glass. Det andre gir deg en hvit hest som løper enda raskere. Det tredje gir deg en svart hest som løper hurtigere enn vinden og kan ri rett opp vegger av glass."
Første forsøk
Dagen etter tok Lars det første eplet og kastet det på bakken. Med det samme stod der en vakker rød hest med sølvsalm og gullbissel. Lars satte seg opp på hesten og red mot glassberget.
Alle folk vendte seg for å se hvem denne rytteren var, men Lars hadde trukket hetten dypt ned i panna så ingen kjente ham igjen.
Den røde hesten løp mot glassberget og begynte å løpe oppover. Den kom en god del opp, høyere enn noen før hadde kommet, men ikke helt til toppen. Prinsessen så ned på rytteren og kastet ham et gyllent eple.
Lars tok eplet og red bort, og straks han kom seg unna synet til folk, forsvant hesten og eplet, og han gikk hjem som den fattige bondegutten han var.
Andre forsøk
Neste dag tok Lars det andre eplet. Ut kom en snøhvit hest, enda vakrere enn den røde, med sølvseletøy som glimret i sola. Igjen red han mot glassberget med hetten trukket godt ned.
Den hvite hesten løp enda høyere opp på glassberget enn den røde hadde gjort, men kom fremdeles ikke helt til toppen. Prinsessen kastet ham et sølveple, som han tok imot før han red bort og forsvant.
Tredje forsøk
Tredje dag tok Lars det siste eplet. Nå stod der en kullsvart hest som var så vakker at folk holdt pusten da de så den. Manen flagret som silke, og hesten hadde ild i øynene.
Lars satte seg opp på den svarte hesten og red mot glassberget. Denne gangen løp hesten rett opp den glatte veggen som om det ikke var noe i veien. Høyere og høyere kom de, mens alle folk stod med øynene vendt oppover.
Seieren
Helt til toppen av glassberget løp den svarte hesten, og der satt prinsessen og ventet. Lars tok av seg hetten, og prinsessen så at det var en ung og kjekk gutt, selv om han bare var en fattig bondegutt.
"Du har vunnet konkurransen rettmessig," sa prinsessen og rakte ham hånda. "Jeg vil gjerne følge med deg."
Lars løftet prinsessen opp på hesten bak seg, og så red de ned glassberget sammen. Alle folk jublet da de så at endelig hadde noen klart det som hadde vært umulig.
Bryllupet
Kongen holdt ord, og Lars fikk prinsessen til kone og halve kongeriket. Han viste fram de tre eplene som bevis på at det var han som hadde ridd opp på glassberget alle tre dagene.
Bryllupet ble feiret i mange dager, og Lars og prinsessen levde lykkeligt sammen. Den gamle mannen kom også til bryllupet, men ingen andre enn Lars kjente ham igjen.
Fra den dagen av var det ingen som sa at Lars var bare en fattig bondegutt, for nå var han prinsens som hadde overvunnet det umulige glassberget.