D
et var engang en skytter som var ute i skogen; så møtte han myrsnipa.
"Kjære vene, skyt ikke mine barn!" sa myrsnipa.
"Hva er det for noen som er dine barn da?" spurde skytteren.
"De vakreste barna i skogen går, er mine!" svarte snipa.
"Jeg får vel ikke skyte dem da," sa skytteren.
Men da han kom tilbake, hadde han i hånden et helt knippe myrsniper som han hadde skutt.
"Au, au! hvorfor skjøt du barna mine likevel da!" sa snipa.
"Var det dine barn dette?" spurde skytteren - "jeg skjøt de styggeste jeg fant, jeg."
"Å ja!" svarte snipa, "vet du ikke at hver synes best om sine barn?"