et var engang en skytter som var ute i skogen; så møtte han myrsnipa.
"Kjære vene, skyt ikke mine barn!" sa myrsnipa.
"Hva er det for noen som er dine barn da?" spurde skytteren.
"De vakreste barna i skogen går, er mine!" svarte snipa.
"Jeg får vel ikke skyte dem da," sa skytteren.
Men da han kom tilbake, hadde han i hånden et helt knippe myrsniper som han hadde skutt.
"Au, au! hvorfor skjøt du barna mine likevel da!" sa snipa.
"Var det dine barn dette?" spurde skytteren - "jeg skjøt de styggeste jeg fant, jeg."
"Å ja!" svarte snipa, "vet du ikke at hver synes best om sine barn?"
Fra den norske fortellertradisjonen
Basert på samlinger av P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe
Sist oppdatert: 2025-08-14